Hemne Sparebanks historie
Med utdrag fra boka “Lokalbank i 150 år” (1864 - 2014) av Bjørn Tokle.
1864 - 1910
Sparebanktanken realiseres i Hemne
Hevne Sparebank ble etablert 10. november 1864 etter initiativ av ordfører Mogens Marcus Wessel. Han ble også bankens første direksjonsformann. Fram mot århundreskiftet vokste banken sakte, men sikkert. Det tok 45 år før den første millionen i forvaltningskapital ble passert. Virksomheten var preget av nøkternhet og stor forsiktighet. Banken reiste eget bygg på Kyrksæterøra i 1906.
Bankens første bygg stod klart i 1906. Banken leide ut lokaler til Hemne kommune, fortsettelsesskolen, og til rettsmøter. (Foto: Hemne Bygdemuseum)
Initiativtaker til banken var altså Mogens Marcus Wessel. Han var ordfører i kommunen og drev handelsvirksomhet, skipstrafikk, landhandel og sagbruk på Vinjeøra. Han hadde lenge hatt sansen for sparebankens muligheter til å låne ut penger og til å la sparepengene forrente seg. Sammen med en del sambygdinger satte han i gang planleggingen høsten 1864.
På et møte 2. november 1864 ble det klart at den kommende banken fikk et grunnfond på 300 spesidaler, gitt som frivillige gaver. Mogens Marcus Wessel alene bidro med 100 daler. På dette møtet ble det valgt forstanderskap og direksjon.
Mogens Marcus Wessel. (Foto: Hemne Bygdemuseum)
Vel en uke senere, 10. november, hadde bankens direksjon og forstanderskap sitt første møte, og denne datoen regnes som bankens etableringsdag. Just Wessel, sønn av Mogens Marcus, ble konstituert som bankens første kasserer. Videre ble det vedtatt vedtekter for banken, innskuddsrenten ble fastsatt til 4,5 %, mens utlånsrenten var på 6 %.
Samme dag ble det første innskuddet tatt i mot. Elen Wessel, mor til Mogens Marcus, kom med 100 spesidaler, et svimlende beløp for hemnværinger flest. I bankens 125-årsberetning fra 1989 er det anslått at beløpet tilsvarte mellom tre og fire årslønner for en gardsdreng.
Også de første lånene ble notert denne dagen, Jacob Lenæs lånte 30 daler, mens Daniel Lossius og Iver Buan lånte 50 hver. Begge stilte med to kausjonister hver.
De første årene hadde banken lokaler hos Elen Wessel. Senere flyttet den inn hos kjøpmann Erik Hanssen. Det var åpent hver lørdag, og styremedlemmene delte på arbeidet i banklokalet, der bare en og en kunde slapp inn. Egne dørvakter holdt ro og orden! Fra 1889 var det åpent også på fredager.
I 1906 tok banken i bruk eget bygg. Her ble det også plass for kommunale kontorer, leilighet for bankkassereren, samt rettslokale. Her holdt også fortsettelsesskolen til et par vintre.
I 1912 besluttet banken å legge inn elektrisk lys i bankbygningen etter å ha mottatt et tilbud fra Haugafos Elektriske Anlæg.
Amtskoleelever utenfor Hevne Sparebanks bygning på Kyrksæterøra i 1914. (Foto: Hemne Bygdemuseum)
1910 - 1940
Vekst og nesten fall
Dyrtiden etter 1. verdenskrig ga seg utslag også for Hevne Sparebank. Håpet og ønsket om lett-tjente penger førte til en del tapsbringende aksjekjøp. Mellomkrigstiden bød ellers på dårlig økonomi så vel i kommunene som hos privatfolk. Konkursene var mange, og for Hemnekommunene ble det innledet akkordforhandlinger, noe som gjorde at banken led store tap. Særlig var lånene som ble tatt opp for å bygge ut Eidsfossen tunge å betjene. Folks tillit til banken forsvant, og innskyterne begynte å ta ut sparepengene sine. Dette førte til at banken måtte søke om akkord i 1933. Banken var på kanten av stupet, men kom seg på trygg grunn igjen.
Nybanken slik den så ut i 1930-årene. Det var svært få forandringer som ble gjort etter at den stod ferdig i 1906. (Foto: Hemne Bygdemuseum)
Gjennom nesten hele historien for banken har det vært slik at gode tider for banken også har vært gode tider for Hemne kommune. Og det samme kan sies om de dårlige tidene. Ofte har det også vært et tett samarbeid mellom kommunene og banken for å løse de store utfordringene i lokalsamfunnet.
Fra 1. januar i 1911 ble Hemne delt i to, og Heim ble etablert som egen kommune. Den noe reduserte Hemne kommune med 3425 innbyggere, jobbet iherdig med å skape vekst og bedre velstand. En forutsetning for det var elektrisk kraft. Som nevnt var Haugafossen allerede utbygd, og i 1914 kom kraftstasjonen i Fjelna. Ledningsnettet fra disse to stasjonene ble gradvis utbygd, og snart lyste det i elektriske pærer både på skoler og i bolighus. Men de to småstasjonene hadde imidlertid ikke kapasitet til å skaffe hele kommunene elektrisitet. Det måtte mer til.
I en plan fra fylket ble det foreslått en utbygging av Remmavassdraget i Snillfjord for å skaffe kraft til Hitra, Frøya, Agdenes, Snillfjord og Hemne kommuner. Lokalt ble det pekt på muligheten for å bygge ut Eidsfossen som et rent kommunalt verk.
Kommunen måtte velge. Mange fryktet for at Hemne ville bli blant de siste som fikk kraft fra Remma ettersom kommunen ligger i utkanten av Sør-Trøndelag. Derfor valgte kommunestyret Eidsfossen. Det samme gjorde kommunestyret i Snillfjord. Hemne kommune kjøpte fallrettighetene for 20 000 kroner og etablerte Hemne Kommunale Elektrisitetsverk som startet produksjonen i Eidsfossen i 1922.
Eidsfossen kraftverk under bygging i 1921. (Foto: Hemne Bygdemuseum)
Utbyggingen startet under Første Verdenskrig. Etter krigen var det nedgangstider over hele verden. Kommunens lån til kraftutbyggingen ble stadig vanskeligere å betjene. Rundt om i kommunen begynte kretsene å murre om kommunedeling, og det endte med at Vinje og Snillfjord ble utskilt som egne kommuner fra 1. juli 1924. Dette skapte ytterligere problemer for Hemne og kraftutbyggingen. Noe av kraftverksgjelden ble avskrevet. Resten ble delt mellom de tre kommunene, men Hemne måtte ta en uforholdsmessig stor andel av gjelden knyttet til Eidsfossen.
Dette kom til å prege kommuneøkonomien i mange år framover, og også driftsresultatene for sparebanken.
I 1927 måtte kommunen be om en gjeldsordning med kreditorene sine, deriblant banken. Det ble enighet om at lånene skulle være rentefrie i fem år. Det lyste fra Eidsfossen rundt om i bygdene, men for kommunekassen gjorde det bare vondt verre, for elektrisitetsverket gikk med underskudd. Etter sju år stod kommunen igjen på knærne. Nye gjeldsforhandlinger ble innledet, og denne gangen ble gjelden nedskrevet med hele 85 %. Omtrent samtidig måtte Vinje og Snillfjord kommuner gjennom en lignende prosess.
For bankens del var det dramatiske år etter første verdenskrig. Overskudd ble vendt til underskudd etter mange og store tap. Banken fikk i likhet med kommunen føle den internasjonale krisen i mellomkrigsårene. Bankens nedtur startet allerede i 1918, da den kjøpte aksjer i Kristiania Staalverk for 50 000 kroner. Denne investeringen må kunne kalles en ren spekulasjon i en tid da det var sterke ønsker og visse muligheter for store og lett-tjente penger, eller fare for tap.
Og banken nøyde seg ikke med stålverkaksjer. Den kjøpte også kommuneobligasjoner fra Molde og Bolsøy kommuner, og den måtte bokføre nye tap.
Dette førte til at folk etter hvert mistet troen på sin lokale bank. Dessuten førte nedgangstidene til at færre tok sjansen på å ta opp lån, og folk flest hadde i alle fall ikke sparepenger de kunne sette inn. Det var fra hånd til munn i de fleste familier. Tvangsauksjoner og konkurser hørte etter hvert dagliglivet til. Banken ble sittende med mange eiendommer etter hvert som folk ikke greide å betale lånene, og banken realiserte pantet. Eiendommene ble forsøkt solgt, men det var svært få kjøpere.
3. juni 1933 nådde krisen en foreløpig topp da banken vedtok å innstille alle utbetalinger. Lars Moe, som da var administrerende direktør i banken, reiste til Oslo for å forhandle fram en løsning med Sparebankinspeksjonen. Aller helst ville han dra hjem med løfte om økonomisk støtte til banken for å komme over kneika. Det ble avvist, og resultatet ble at styret måtte åpne akkordforhandlinger.
Akkordstyret framførte sterk kritikk mot banken. “Det må selvsagt kritiseres at banken til én enkelt debitor har lånt ut mere end banken nogensinde har eiet”, skriver akkordstyret om kraftlånet til kommunen. Kraftverksutbyggingen omtales for øvrig som et “mørkt blad i Hemne kommunens historie”. Men kritikken til tross, store deler av gjelden ble avskrevet. Innskyterne fikk utstedt grunnfondbevis for disse 20 prosentene.
Akkordforslaget ble vedtatt med stort flertall, og akkorden ble stadfestet 18. desember 1933. Hevne Sparebank begynte på ny frisk og greide å holde de forpliktelsene som akkorden innebar.
Men Hemnesamfunnet slet fortsatt med tvangsauksjoner og konkurser, noe som førte til at banken ofte måtte ettergi lån for at folk skulle komme seg videre.
1940 - 1964
Krig og fred
Krigsmaktens okkupasjon av Norge ble sterkt følbar for Hevne Sparebank. Tyskerne okkuperte nemlig kommunelokalet som Hemne kommune leide i bankbygningen. De etablerte i tillegg et våpenlager i bygningen. Ellers gikk virksomheten stort sett som normalt under krigen. Årene etter 1945 var preget av arbeidet med gjenoppbygningen. Banken engasjerte seg sterkt i arbeidet med å bygge ut kommunale anlegg, samt industribedrifter i Hemnekommunene.
Høsten 1939 feiret banken sitt 75-årsjubileum. Før jubileet ble det arbeidet hardt i banken for å bygge opp igjen den banken som var før akkorden. Banken lyktes godt med dette, og forvaltningskapitalen var snart på tidligere høyder. I jubileumsåret hang det mørke skyer over Europa. Trusselen som hang over kontinentet nådde også jubileumsberetningen, der følgende stod å lese:
“Under de alvorlige tider som nå hersker i verden, må vi ha lov til å ønske at vårt kjære fedreland slipper kriser og rystelser i det økonomiske liv, og at vi også må få fortsette på samme rolige og fredfulle vis som i de svundne år.”
Styret i Hevne Sparebank i 1939, da banken jubilerte. Styret bestod da av Nils Sødahl, (bak til venstre) John Lian, Anders K. Eide, og foran Olaf Olsen og Lars Moe. (Foto: Hemne Bygdemuseum)
Bare noen få måneder senere ble Norge okkupert av Tyskland. Allerede tre dager etter den tyske invasjonen var det styremøte i banken der styret, klok av skade etter akkorden i 1933, bestemte å stanse alle utbetalinger av lån. Videre ble det bestemt at sjekker fra andre banker ikke kunne innløses og at hver innskyterfamilie kun fikk ta ut 25 kroner. Bankstyret fryktet at folk i panikk ville ta ut sparepengene sine, for å sikre seg i en situasjon ingen da hadde oversikt over. Dette kunne ha satt banken i en svært alvorlig situasjon.
Også Kyrksæterøra fikk direkte føling med krigshandlingene. Søndag 28. april kom tyske bombefly inn Hemnefjorden og slapp bomber over sentrumsområdet. En av bombene landet i en hage like ved banken. Samtlige vinduer ble blåst ut, men ellers ble det ingen skader. Ingen personer ble skadd, heller ikke i bedehuset på andre siden av veien. Der var det søndagsskole.
Tyske bombefly over Kyrksæterøra. (Tegning: Svart på Hvit Trondheim A/S)
Ellers ble kommunelokalet i bankbygget rekvirert av tyskerne. Her ble det etablert tysk hovedkvarter for Hemnedistriktet. Her holdt kommandanten til, og alt som foregikk i tysk regi, ble styrt fra banken. Tyskerne etablerte også et våpenlager i banken, og gangen mellom kommunelokalet og banken var fullt av granater i en periode.
Tyskerne tok seg som kjent til rette da de kom til Norge, så også overfor Hevne Sparebank. En dag dukket det opp en tysker som rekvirerte en skrivemaskin fra banksjef Petter Hallan. Lenge før banken hadde sett seg råd til å investere i noe slikt, hadde han tatt med sin private maskin til banken. Da den var på det nærmeste utslitt, bevilget styret penger til innkjøp av en ny. Så da tyskeren stod der og forlangte skrivemaskin, var ikke Hallan sen om å hente fram den gamle. Tyskeren slo sammen hælene og forsvant, mens Hallan satte seg ved den nye og fortsatte arbeidet.
Tyskerne rekvirerte bankens skrivemaskin, men ble lurt. (Tegning: Svart på Hvit Trondheim A/S)
Men til tross for tyskerne, så gikk bankforretningene stort sett greit gjennom hele krigen. Tyskerne brukte banken som sitt lønningskontor, så både omsetningen og arbeidsmengden økte. Folk flest brukte banken som før, og forvaltningskapitalen økte.
Under krigen var det en del nordmenn som hadde skodd seg godt på handel eller med å utføre tjenester for fienden. I september 1945 kom pengesaneringsloven som skulle konfiskere deler av slike inntekter. Innskudd over en viss størrelse ble sperret på såkalt riksinnskuddskonto, og de som ikke kunne legitimere at pengene var tjent på lovlig vis, måtte betale en engangsskatt på økiningen av formuen under krigen. Samtidig ble alle gamle sedler gjort ugyldige, og de kunne veksles inn i nye. Engangsskatten ventet også på dem som kom med store seddelbunker for å få nye penger, om de da ikke hadde en god nok forklaring på hvor pengene kom fra.
Det var bankene som fikk arbeidet med å administrere dette arbeidet, noe som medførte betydelig merarbeid.
Etter frigjøringen i 1945 var banken også svært aktivt med i arbeidet med å gjenreise samfunnet etter fem år med krig. Banken spilte en aktiv rolle med å finansiere nybygg og nyinvesteringer for det lokale næringslivet og for kommunen. Dette gjaldt også Vinje, Heim og Snillfjord kommuner.
Banksjef Petter Hallan var en av drivkreftene for å etablere Hemne Meieri, og var også styreformann der fra starten. Banken var også med på å finansiere nye busser og nytt verksted for Hemne og Vinje Billag, samt nybygg for Falk Skofabrikk. Hallan var for øvrig også disponent i billaget. I et større samarbeid med flere lokalbanker var Hevne Sparebank også med på å finansiere Orkla Skogindustrier på Orkanger i 1958.
I årene etter krigen skjedde det store ting på kommunikasjonsfronten i kommunen. Hemne og Vinje Billag kom i gang med ruter over kjølen i 1937, men fortsatt var det dampskipene som ble veien ut av - eller inn til - Hemne. Det gikk fortsatt båter fra Vinjeøra til Kristiansund og fra Kyrksæterøra til Trondheim.
Men i begynnelsen av 1960-årene måtte fjordbåtene gi tapt i konkurransen med bussene og privatbilene. Som nevnt stod veien gjennom Søvassdalen ferdig i 1836, men det skulle gå nesten 100 år før den ble tillatt brukt av biler. Veien til Aure over Brekka ble tatt i bruk i 1954, veien langs Vinjefjorden mot Halsa stod ferdig først i 1960-årene. I 1970 ble Slørdalsveien til Sunde ferdig, og da forsvant mye av trafikken til Hitra og Frøya gjennom Hemne. Tidligere gikk det ferje, B/F “Hemne”, fra Storoddan til Hitra. I 1975 ble veien om Ytre Snillfjord til Våvatnet ferdig.
Det tok tid før Hemne var “landfast”, men da ferja gikk fra Storoddan for siste gang i 1982, var det slutt på båttransporten for godt.
Sjekk og gebyr
De første tegnene på nye betalingsformer på bekostning av kontanter, dukket opp i Hemne i begynnelsen av 1950-årene. Da var det et par forretningsfolk som skaffet seg sjekkhefte for bruk på reiser.
I 1953 ble Hemne Meieri etablert, og meieriet betalte leverandørene med sjekk. Tidligere hadde bøndene kinna smør på gårdene og leverte dette på samvirkelaget på Kyrksæterøra hver torsdag. Da var det “smærdag”. Folk leverte varene, fikk kontant betaling, handla litt mer og prata mye.
Med meieriet i drift ble det oppgjør i form av en sjekk én gang pr. måned. Sjekkene ble innløst i banken, og på oppgjørsdagene var det kø i banklokalet.
Overgangen til sjekk førte også noe annet med seg. Melkesjekkene betød ekstra arbeid for banken, og etter to år krevde banken et gebyr fra meieriet på 25 øre pr. utbetaling. Bankgebyrene var innført.
1964 - 2014
Den moderne tid
I 1964 ble dagens Hemne kommune til. Banken fylte 100 år, og samtidig ble Holla Smelteverk etablert. Det betød starten på en rik vekstperiode i Hemne. Vekst for kommunen har alltid også vært vekst for banken. I 1970 gjorde EDB sitt inntog i banken, plastkort og selvbetjente tjenester ble løsningen. Banken sa nei til fusjon med Sparebanken Midt-Norge, men har hatt et godt samarbeid med denne og andre banker både lokalt og nasjonalt. I 1984 flyttet banken inn i nytt bygg. Tre år senere ble navnet endret til Sparebanken Hemne. Antall tjenester økte sterkt og krevde økt kompetanse og nytt utstyr. Hemne mistet skoindustrien, skipsbyggings-industrien, meieriet og HOB, men fikk nye hjørnesteinsbedrifter på Tjeldbergodden og innen oppdrettsnæringen. Servicenæringene har blomstret.
Hevne Sparebank etter utvidelsen i 1964. Nybygget ga bedre plass og mer hensiktsmessige lokaler. (Foto: Egil Hoem)
1. januar 1964 ble dagens Hemne kommune til. Før kommunesammenslåingen hadde Hemne 2325 innbyggere. Heim kommune ble delt i to, og den delen som lå på vestsida av Hemnfjorden ble innlemmet i Hemne med 711 innbyggere. Den delen som lå på østsida, ble sammen med Ytre Agdenes slått sammen med Snillfjord kommune. Vinje kommune ble også innlemmet i Hemne med 576 innbyggere. Nykommunen fikk dermed 3612 innbyggere.
Siden den tid har det skjedd en betydelig utvikling i Hemne. Folketallet økte jevnt og trutt og nådde en topp i 1985 med 4413. Siden den gang har det blitt noen færre hemnværinger, og vet utgangen av 2013 var det 4224 innbyggere i Hemne.
Utviklingen i folketall har selvsagt nær sammenheng med utvikling i næringslivet. Her har trenden de siste 50 år fulgt nasjonale utviklingstrekk; færre ansatte i primærnæringene (fiske, jordbruk og skogbruk) og sekundernæringene (industri, bygg og anlegg) og en sterk økning innenfor tertiærnæringene (offentlig og privat tjenesteyting).
I 1964 feiret banken sine første hundre år. Det skjedde med en storstilt middag lørdag 14. november. Hemne herredshus var fylt opp med om lag 100 gjester.
Fra jubileumsfesten 14. november 1964 da bankens første hundre år ble markert. Det er Arne Sørli, daværende formann i forstanderskapet som taler. (Foto: Hemne Sparebank)
På grunn av økt aktivitet ble det for liten plass i bankbygget fra 1906. I jubileumsåret ble det derfor satt opp et tilbygg med nytt hvelv og bedre plass både for ansatte og kunder.
Slik så det ut inne i banken i 1964 da tilbygget stod ferdig. Innenfor skranken sitter kasserer Asbjørn Lian og banksjef Petter Hallan, mens styreformann Martin Skogrand og Arne Engen har tatt plass utenfor skranken. (Foto: Hemne Sparebank)
Fra åpningsdagen 19. november 1964. Ingrid Hanssen var kunde nr. 2, og fikk en “erindringsgave” på 50 kroner. Bak skranken ses banksjef Petter Hallan, Asbjørn Lian og Noralf Hovde. Sammen med den stolte gavemottaker foran skranken, er styreformann Martin Skogrand. Ingrid har siden skiftet navn til Stølen, og jobber i dag i banken. (Foto: Hemne Sparebank)
I 1970-årene tok Hevne Sparebank det første skrittet inn i dataalderen. Før datamaskinene ble tatt i bruk, ble alle inn- og utbetalinger ført manuelt. Når kunden kom til kassen og skulle sette inn en hundrelapp i bankboka si, ble summen først ført inn i kundens bok, deretter i kassadagboka og kontrollkassadagboka, så på kundens kontokort og til slutt i hovedboka. Dette systemet var så å si uendret siden banken ble etablert, og det ga en svært god kontroll.
Men fra 1970 var det altså slutt på gammelmåten. Elektronisk databehandling overtok, og i det øyeblikket et innskudd er registrert i dataanlegget, er saldoen på kontoen og bankens regnskaper oppdatert i løpet av noen få sekunder. EDB var som en revolusjon å regne, arbeidet ble forenklet, og oversikten ble bedre. Bankboka forsvant gradvis.
Gjennom de neste 50 årene hadde banken stor vekst. Antall produkter som kunne tilbys kundene ble vesentlig utvidet, minibank og nettbank førte til at kundene kunne utføre en lang rekke tjenester selv. Egenkapitalen hadde en markant økning, driftsresultatet var i alle år positivt, og banken var en aktiv medspiller for lag og organisasjoner. En del av de årlige overskuddene ble delt ut til lag og organisasjoner.
Lokal konkurranse
Helt siden etableringen i 1964 var Hevne Sparebank kommunens eneste bank. Men i 1968 fikk Forretningsbanken i Trondheim, senere Fokus Bank, og nå Danske Bank, tillatelse til å etablere en filial på Kyrksæterøra. Hevne Sparebank protesterte iherdig mot planene og greide å unngå at det kom en konkurrent. Men i 1974 fikk banken likevel lokal konkurranse, da Fiskernes Bank etablerte seg. Kontorsjefen i sparebanken ble ansatt som banksjef i Fiskernes, og en del kunder fulgte med ham. Andre kunder var misfornøyd med sparebankens muligheter og vilje til å delta i finansiering av nyinvesteringer, og skiftet bankforbindelse. Fiskernes Bank tilbød bedre vilkår for en del kunder, og kundeflukten var betydelig. Konkurransen mellom bankene ble merkbar, og sparebankens utvikling fikk en knekk.
Etter å ha sakket akterut, måtte Hevne Sparebank ta seg selv i nakken og legge om kursen. Banken måtte modernisere seg med nye produkter og mer kundevennlige holdninger. Sakte, men sikkert greide sparebanken å gjenvinne tilliten hos både privatkunder og næringslivet. Etter noen år var banken på gamle høyder igjen.
Fiskernes Bank ble etter hvert en del av Kredittkassen, som igjen ble en del av Nordea-konsernet.
I årene etter årtusenskiftet ble det en trend at storbankene begynte å trekke seg ut av distriktene. I 2012 la Nordea ned sin avdeling på Kyrksæterøra. Sparebanken Hemne ble igjen den eneste banken.
To år tidligere la Fokus Bank ned avdelingen de hadde på Hitra. Sparebanken Hemne var da raskt ute og etablerte et avdelingskontor på Fillan i mai 2011. Etableringen på Hitra viste seg å bli en suksess. Ved årsskiftet 2013/2014 hadde avdelingskontoret fire ansatte og kunne da også notere seg kunde nr. 1000. Banken var så godt fornøyd med utviklingen at forstanderskapet i februar 2014 vedtok at det også skulle etableres en filial på Sistranda på Frøya. Denne ble åpnet høsten 2014. Øyregionen var i sterk vekst, takket være oppdrettsnæringen, fiskeforedlingsindustrien og reiselivet.
Bankens lokaler på Fillan før navnebyttet i 2014. (Foto: Brage Myhren)
Nedlegging av distriktsbanker er for så vidt av mindre betydning for privatkunder, da mye av folks behov for banktjenester skjer gjennom automatiserte tjenester. Men nærheten til lokalbanken er svært viktig, spesielt når man skal søke lån. Da er det verre for næringslivet som ofte får problemer med å få lån i storbankene. En lokal sparebank med god lokalkunnskap er ofte villig til å ta større sjanser. Og med Eika-samarbeidet i ryggen, løser det seg som oftest med finansieringen.
I 1984 fikk banken sin første minibank. Med plastkort og kode fikk kundene mulighet til å ta ut penger 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Men noe som var enda bedre for folk flest, var betalingsautomatene. De første automatene ble installert på to bensinstasjoner og en dagligvareforretning på Kyrksæterøra i 1988. Såfremt du hadde penger på kontoen, kunne du betale med kort på butikken, og bensin kunne du fylle hele døgnet. Den nye tid var kommet.
Bankansatt Odd Arild Solberg prøver minibanken sent på 1980-tallet. (Foto: Hemne Sparebank)
Utover på 1970-tallet vokste banken betydelig med flere ansatte og nye tilbud til kundene. Banken var i ferd med å vokse seg ut av eget hus. I 1981 ble bygget ominnredet for å få bedre plass. Men antall ansatte økte fra sju i 1979 til 12 i 1983, og den ombygde gammelbanken ble for liten igjen. Flere alternativer ble vurdert, og enden på visa var at gammelbanken ble revet og at det ble reist et nytt bygg på samme tomta.
Rivingen i 1983 skapte en del reaksjoner i lokalsamfunnet. (Faksimile fra avisa Sør-Trøndelag)
Gammelbanken faller…. (Foto: Hemne Sparebank)
I byggeperioden holdt banken hus i fotograf Øyens gamle lokaler, samt i en brakkerigg på andre siden av gata.
Bankens midlertidige lokaler i byggeperioden som varte fra høsten 1983 til høsten 1984. (Foto: Hemne Sparebank)
15. oktober 1984 var det klart for innflytting i det nye bankbygget. Fordi bankens egenkapital var for liten, kunne ikke banken selv stå som byggherre. Det ble derfor opprettet et eget selskap, IS Sparebankbygg, som skulle stå for byggingen. Banken leide lokaler de første årene, men i 1997 kjøpte banken opp dette selskapet og ble herre i eget hus.
Nybygget fra 1984. (Foto: Hemne Sparebank)
I forbindelse med at banken skulle få nytt bygg, ble det også laget en ny organisasjonsplan for hvordan banken skulle utføre sine oppgaver. Det ble satset mye på opplæring og kundeservice, og hemnværingene møtte derfor en ny bank på mer enn én måte da dørene til nybanken ble åpnet.
Tre år senere skiftet Hevne Sparebank navn til Sparebanken Hemne. Hemne kommune endret skrivemåte allerede i 1918, men på grunn av muligheten for forveksling med Hemnes Sparebank i Nordland, beholdt banken Hevnenavnet. Men ved å snu på rekkefølgen av de to ordene i banknavnet, kunne kommunenavnet tas i bruk. Faren for forvekslinger var ikke lenger så stor.
Ansatte i Sparebanken Hemne høsten 1989. (Foto: Hemne Sparebank)
Banken var en ivrig støttespiller for alle de som ville satse på utvikling, og hadde en del gode år. I 1980 etablerte Hevne Sparebank en filial sammen med Orkdal Sparebank i Snillfjord. Denne var åpen to dager i uka, men ble stengt i 1990.
Kompetanse
Et bredere produktspekter, samt en rivende teknologisk utvikling i bankene, har stilt stadig større krav til de ansatte. Det har vært en nærmest kontinuerlig omstillingsprosess, der man stadig må forholde seg til nye regler, ny teknologi og nye produkter som bankene tilbyr kundene.
Hemne Sparebank har vært veldig opptatt av å tilby de ansatte etter- og tilleggsutdanning, slik at de skal kunne gi kundene den service de fortjener å få.
Banksjef Odd K. Strand, som satt i sjefstolen fra 1989 til 2013, har vært en pådriver for kompetanseheving innen Terra og Eika-samarbeidet. Han har vært styremedlem og leder i kompetanseutvalget i Terra-Gruppen, og han deltok aktivt i en styringsgruppe som fastsatte kompetansekrav til finansielle rådgivere i 2003. Som en direkte oppfølging av dette etablerte Terrakonsernet Terraskolen i 2004. Den ble senere omdøpt til Eika Skolen og er et kompetansesenter for utvikling av medarbeidere og organisasjon. Eika Skolen har et bredt tilbud av kurs, samlinger, e-læringsprogrammer og webbaserte treningsmoduler. Skolen tilbyr blant annet sertifiseringsprogrammer for Rådgiver Bedriftsmarked, Rådgiver Personmarked, Dagligbank og Salgsledere. Eika Skolen bistår dessuten bankene som rådgiver innenfor strategi- og organisasjonsutvikling.
Tidligere banksjef Odd K. Strand. (Foto: Hemne Sparebank)
Odd K. Strand satt også i styringsgruppen for autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere fra 2006. Han ble valgt inn som styremedlem i autorisasjonsordningen i 2009 og satt fram til 2014.
På denne måten spilte lille Sparebanken Hemne en betydelig rolle i samarbeidsorganisasjonene, og spesielt når det gjelder kompetansekrav og opplæring. Mange av de ansatte i banken har tatt videreutdanning gjennom Eika Skolen og er blitt autoriserte finansielle rådgivere og forsikringsrådgivere.
Den selvbetjente banken
Den første minibanken ble, som tidligere nevnt, installert i Sparebanken Hemne i 1984. Uttak helt uavhengig av bankens åpningstider ble fort en suksess. Enda bedre ble det da den første kunden fikk sitt elektroniske betalingskort i 1988. Da var det plutselig mulig å dra kortet når du handlet. Du slapp å tenke på kontanter.
Nettbanken gjorde sitt inntog for alvor på 1990-tallet, og har gjort at kundene utfører stadig flere tjenester selv. Tjenestetilbudet er fortløpende utvidet, og du har tilgang til alle dine banktjenester fra en datamaskin.
I januar 2012 lanserte Sparebanken Hemne appen som revolusjonerte banktjenestene igjen. Plutselig kunne du sjekke kontoen din, betale regninger og overføre penger mellom kontoer direkte fra telefonen.
Kontantbruken går stadig ned, og nordmenn tar stadig ut færre kontanter i minibanker og forretninger. Samfunnsmessige kostnader ved kontantbruk ble i 2009 beregnet til 3,5 milliarder kroner av Norges Bank. Hver kontantbetaling “koster” samfunnet syv kroner, mens tilsvarende tall for betaling med BankAxept er fire kroner.
Den selvbetjente banken er med andre ord svært lønnsom for samfunnet.
Bankkriser i Hemne, Norge og verden
Bankkrisene i Norge og verden i 1990-årene og først på 2000-tallet, fikk liten innvirkning på dagliglivet i Hemne, både for den jevne innbygger og for banken. I forhold til de jordskjelv banknæringen opplevde både nasjonalt og internasjonalt, må konsekvensene for banken i Hemne kun karakteriseres som små krusninger på overflaten.
Etterkrigstidens banker i Norge var preget av jevn økonomisk vekst og omfattende reguleringer fra myndighetenes side. I begynnelsen av 1980—årene ble de fleste offentlige reguleringer opphevet. Samtidig tiltok låneveksten kraftig, og det ble gitt lån “over en lav sko”. Dette førte til at ikke alle lånekunder var i stand til å betjene lånene sine, og bankene led store tap. Det var særlig de store bankene som fikk røde tall.
I 1991 og 1992 måtte staten gripe inn for å redde de tre største forretningsbankene fra kollaps. Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet for å tilføre bankene ny kapital, og staten overtok aksjene i DNB, Fokus Bank og Kreditkassen.
Sakte men sikkert ble tilliten til bankene gjenopprettet, og forholdene normaliserte seg utover i 1990-årene.
Høsten 2008 ble imidlertid banksystemet rystet av en ny alvorlig krise. Den startet i USA, der storbanken Lehman Brothers gikk over styr. Krisen ble raskt internasjonal, og påvirket også de norske bankene, som ble svært restriktive med å låne ut penger. Markedet tørket ut, og Norges Bank måtte trå til. Bankene ble tilført likviditet, samtidig med at Norges Bank satte ned styringsrenten til rekordlave 1,25%. Regjeringen opprettet Statens finansfond og Statens obligasjonsfond for å unngå at norske banker gikk konkurs.
Disse tiltakene reddet bankvesenet fra en krise. Noen opplevde store tap, men ikke større enn at de kunne håndteres.
Også i Hemne ble disse to bankkrisene merkbar. Banken måtte bokføre en del store tap noen år. I 1990 ble det bokført et tap på 3 millioner kroner og i 1992 2,4 millioner. Men tapene til tross, så har banken aldri hatt røde tall i regnskapene de siste 25 årene, og banken har en bunnsolid økonomi.
Sparebankenes Gavefond
Det har vært tradisjon at sparebankene, som en selveiet institusjon, har delt ut gaver til allmennyttige formål. Overskudd fra gode år avsettes i fond for å tåle eventuelle dårlige år og for å sikre innskyternes sparepenger. En del av overskuddet avsettes til et gavefond, som støtter opp under gode formål i lokalsamfunnet. Hensikten med å bygge opp et fond, er at banken dermed kan være i stand til å gi ut gaver også i år eller perioder med dårlige driftsresultater.
Hemne Sparebank opprettet sitt gavefond i 1970-årene. Stort sett ble årets avsetning utdelt i sin helhet, men det stod av og til igjen noen småbeløp som ble avsatt i fondet. Lag og foreninger blir oppfordret til å søke om midler, og årlige tildelinger har ligget på 1500 - 10 000 kroner pr. lag.
Det har også vært praksis at banken har gitt gaver utenom den årlige tildelingen. Beløpene har variert fra 10 000 til 25 000 kroner.
Fra 2003 ble det avsatt noe mer enn de årlige utdelingene, og fondet begynte etter hvert å bygge seg opp. Det ga mulighet til å bidra med noen større beløp til enkelte formål.
I tillegg til gavefondet mottar lag og organisasjoner betydelige beløp i økonomisk støtte, sponsing, gaver og annonsering. Dette er utgifter som går over bankens driftsbudsjett, og som dermed ikke belaster gavefondet. I 2013 utgjorde denne støtten til lokalsamfunnet vel 1 million kroner. I jubileumsåret 2014 ble det brukt vesentlige beløp fra gavefondet til ulike formål, som kom lokalsamfunnet til gode.
Eiendomsmegling
Aktiv Eiendomsmegling er et franchisekonsept for eiendomsmeglingsvirksomhet innen Eika. Da Aktiv-avdelingen på Orkanger i 2013 gikk over til en annen kjede, etablerte sparebankene i Orkdal, Hemne og Meldal sitt eget eiendomsmeglingskontor under Aktiv-paraplyen. Virksomheten hadde hovedkontor på Orkanger, men med kontordager og representanter også i Meldal, Hitra/Frøya og på Kyrksæterøra. Virksomheten var eid med 1/3 på hver av bankene.
Nytt navn
I 2015 endret banken igjen navn; fra Sparebanken Hemne til Hemne Sparebank. Da avdelingskontoret på Hitra ble åpnet ble Sparebank Hemne med undertittel HitraFrøya brukt. I forbindelse med etablering av kontor på Frøya dukket spørsmål om navnebruk opp igjen.
Skulle man bruke HitraFrøya eller FrøyaHitra, eller bare Sparebanken Hemne?
Det ble etter hvert en vanskelig profilering med mange navn. Når man også tok hensyn til at banken profilerer Eika-alliansen og Aktiv eiendomsmegling, var det tid for å tenke nytt.
Hemnes Sparebank i Norland, som banken ofte ble forvekslet med tidligere, ble innfusjonert i en annen bank i 1991. Veien lå derfor åpen for å ta tilbake kommunenavnet først i bankens navn.
Styret i banken vedtok derfor i juni 2014 å endre navn til Hemne Sparebank. På Frøya og Hitra ble nynavnet tatt i bruk allerede da kontoret på Frøya åpnet i september i 2014. Hovedkontoret på Kyrksæterøra tok i bruk nytt navn og ny logo i 2015 da jubileumsmarkeringen var avsluttet.
Sparebanken Hemne ble Hemne Sparebank, med ny logoprofil fra Eika.
Banksamarbeid
gjennom tidene
Selv om banken fortsatt er en liten lokalbank, er den gjennom samarbeidet i Eika Gruppen i et stort marked med stordriftsfordeler. Banken kan dermed tilby samme produktspekter og samme kompetanse som storbankene, men samtidig med de fordeler det er å være en liten lokalbank.
Sparebankforeningen kjøpte i 1980 rettigheter til Flåklypafilmen. Gutten som er inne i “skinnet” er den ikke ukjente utenriksreporteren Øystein Bogen. Hans mor arbeidet i banken på den tiden. Til venstre for Ludvik står Henry Sødahl, og til høyre konsulent i Trollheimen Rundt, Finn Moe Stene. (Foto: Egil Hoem)
Fusjoner mellom banker var et hett tema allerede på 1960-tallet. På den tida var det selvstendige banker i hver kommune. I 1969 la den såkalte Områdekomiteen fram sin innstilling og konkluderte med at antall sparebanker på landsbasis skulle reduseres fra 528 til 61, basert på frivillige sammenslutninger.
For Sør-Trøndelags vedkommende så komiteen aller helst at det ble én sparebank med hovedsete i Trondheim, men den trodde likevel det var mer realistisk å satse på fem. Den ene skulle omfatte sparebankene i Orkdal, Meldal, Rennebu, Hitra, Frøya og Hemne. Storbanken skulle ha hovedsete i Orkdal.
Dette forslaget var flere ganger til behandling i bankens styre høsten 1969. I sin innstilling til det avgjørende møtet 16. september skrev daværende banksjef Petter Hallan blant annet:
“Alle grunner taler for å gå bestemt og sterkt imot komiteens forslag, så vel prinsipielt som når det gjelder plassering av bankens hovedsete, og de områder man foreslår sammenslutninger innenfor.”
Hallan grunnga sin sterke motstand med blant annet å vise til at banken var i sterk vekst, den hadde tidsmessige og moderne lokaler, bra utstyr, godt personale og særdeles god likviditet. Han mente også at “en sammenslutning ikke gir mer penger, den bevirker monopoltendenser, driftsomkostningene blir større, de ansattes forhold til bedriften blir mer upersonlig”. Han fryktet også at sparebankens sterke tilknytning til sitt distrikt ville forsvinne.
Denne sterke argumentasjonen overbeviste styret i banken og forslagene om sammenslutning i en eller annen form ble blankt avvist.
Resultatet ble at Hevne Sparebank fortsatt som en selvstendig bank. I stedet for å oppgi sin selvstendighet, valgte banken å samarbeide med andre banker. Når man snart 50 år etter områdekomiteens innstilling ser på status for de bankene som valgte å fortsette som selvstendige, synes det klart at styret den gangen gjorde et riktig valg. Livet som selvstendig bank har båret rike frukter.
Sparebankgruppen Trollheimen Rundt
I 1975 gikk Hevne Sparebank sammen med sparebankene i Orkdal, Oppdal, Meldal, Sunndal, Surnadal, Stangvik og Rindal inn i Sparebankgruppen Trollheimen Rundt. Forut for etableringen lå det en utredningsperiode, der spørsmålene om samarbeid bankene i mellom, fusjon mellom bankene eller fusjon med Trondhjems og Strindens Sparebank ble vurdert. Utredningene konkluderte med at fusjoner ikke var aktuelt, og man gikk i stedet inn for et utstrakt samarbeid der hovedmålsettingen var lånesamarbeid, markedsføring og opplæring.
Hevne Sparebank kom relativt forsikrig med i samarbeidet. Banken var redd for å bli overstyrt av de andre og for at samarbeidet var første trinn på veien mot en fusjon. Banken fikk stor nytte av lånesamarbeidet bankene i mellom, da det på den tiden var flere større prosjekter som skulle realiseres i Hemne. Også innenfor markedsføring og opplæring var samarbeidet nyttig.
Etter en ny utredning om framtidig samarbeid, konkluderte fire banker med at de ville ha fusjon innen gruppen, og fire ville ha fusjon med Trondhjems og Strindens Sparebank. Hevne Sparebank vurderte da samarbeidet slik at det ikke lenger tilfredsstilte bankens behov og trakk seg dermed ut i 1985.
Men allerede i 1990 ble banken på nytt medlem i Trollheimen Rundt. I årsberetningen for 1992 slås det fast at dette samarbeidet har fungert på en god måte. “Spesielt innenfor områdene markedsføring og EDB/regnskap har man samarbeidet om flere aktuelle saker. Ellers er det lagt vekt på erfaringsutveksling i forbindelse med arrangement av fagdager.”
Trollheimen Rundt ble utvidet til 10-bank. Resten av sparebankene i Midt-Norge etablerte 12-bank. De to grupperingene slo seg etterhvert sammen til Midt-Norsk Sparebankgruppe.
Midt-Norsk Sparebankgruppe
Midt-Norsk Sparebankgruppe ble til i 2004. Siden da er så vel antall medlemmer som geografisk nedslagsfelt betydelig utvidet, og Midt-Norsk Sparebankgruppe teller nå i alt 28 sparebanker, beliggende fra Ørskog i sør til Harstad i nord. Gjennom denne gruppen er det etablert samarbeid når det gjelder erfaringsutveksling, samt innenfor ulike fagområder, for eksempel kompetanseheving og kostnadsreduksjon.
Samarbeidet mellom sparebankene i Midt-Norge kom i gang tidlig. Bankene her har på mange måter vært en pådriver fram mot det landsomfattende Eika-samarbeidet.
Sparebankenes EDB-brukerforening
I 1993 ble Sparebankenes EDB-brukerforening etablert. Sparebanken Hemne var med som en av 30 banker. Formålet var å samordne og tilrettelegge medlemmenes interesser og behov angående dataløsninger. Dataalderen gjorde det nødvendig med store investeringer, og gjennom dette samarbeidet ble det oppnådd betydelige rabatter på innkjøpene.
Sparebanken Midt-Norge
I 1982 kom den såkalte “Preliminærutredningen”, laget av sjefene for de fem største bankene i fylket. Innstillingen gikk inn for drøftinger med sikte på å etablere en felles regionsparebank i Midt-Norge. Hevne Sparebank gav seg med på utredningene, ikke først og fremst fordi man så behovet for en slik fusjon, noe mange banker ønsket. Men ved å være med på forhandlingene kunne man påvirke hvordan en slik fusjon skulle utformes. Ved å stå utenfor forhandlingene hadde man ingen innflytelse.
Daværende banksjef Egil Hoem satt sentralt i utredningene og forhandlingene, som konkluderte med et forslag om at bankene skulle gå inn i den nye Sparebanken Midt-Norge. Da saken ble behandlet av styret i Hevne Sparebank, gikk tre av fem styremedlemmer inn for at banken skulle fortsette som selvstendig. På dette tidspunkt hadde Opdals Sparebank og Røros Sparebank allerede sagt nei. Senere takket flere andre lokalbanker nei.
Tidligere Banksjef Egil Hoem. (Foto: Bjørn Tokle)
Den nye regionsparebanken ble opprettet fra 1. januar 1983. I desember 1985 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Sparebanken Hemne og den nye banken. Avtalen omfattet samarbeid på flere områder, blant annet større lån, likviditet, produktutvikling, opplæring og markedsføring.
Eika - Terra - Eika
Utover i 1990-årene skjedde det stadige strukturendringer i bankvesenet, og ved tusenårsskiftet hadde Norge tre strategiske bankallianser; Gjensidige Nor, Sparebank 1 Gruppen og Eika Gruppen. Eika Gruppen ble etablert i 1997 med ca. 100 sparebanker som aksjonærer, deriblant Sparebanken Hemne.
På denne tiden var det to tydelige trender blant både store og små banker; en ny teknologisk plattform med nettbankdrift, samt et økt tilbud av finansielle tjenester, herunder verdipapirer, eiendom og forsikring. Også de små selvstendige bankene måtte tilby disse tjenestene for å kunne overleve som selvstendige banker. Eika bistod bankene med kompetanse og tekniske løsninger, slik at småbankene kunne tilby det samme produktspekteret som de store bankene.
Under Eika Gruppen ble det etablert flere datterselskaper, som Terra Finans og Terra Skadeforsikring. I årene etter etableringen kjøpte Terra opp selskaper for å kunne tilby stadig flere tjenester.
Eika-konsernet vokste raskt, og i 1999 ble Eika Gruppen AS fusjonert med Terra-selskapene og skiftet navn til Terra i november 2000.
Terra-skandalen i 2007 involverte meglerhuset Terra Securities som var et datterselskap i Terrakonsernet. Flere norske kommuner hadde lånt penger med sikkerhet i framtidige kraftinntekter og investert pengene i kompliserte fondsprodukter med høy risiko i USA gjennom Citigroup. Kommunene tok på seg garantiforpliktelser som medførte at de tapte betydelig mer enn de opprinnelig hadde investert. Terra Securities ble slått konkurs etter dette, og de fleste av kommunene led store tap.
Skandalen ble en belastning for Terra-Gruppen, og en medvirkende årsak til at selskapet i 2013 endret navn og gikk tilbake til den gode gamle Eika, som har vært varemerke for norske sparebanker i lange tider.
Eika Gruppen AS er både et finanskonsern og en bankallianse, markedsført under navnet Eika. Finanskonsernet leverer finansielle tjenester, mens bankalliansen er et samarbeid mellom 75 selvstendige norske lokalbanker, samt OBOS. Eika Gruppen er et morselskap, med en rekke datterselskaper under, som dekker de forskjellige forretningsområdene. Tjenestene de yter inkluderer rådgivning og tilretteleggelse innen verdipapirhandel, forsikring og eiendom. Hovedkontoret ligger i Oslo, mens forsikringsvirksomheten drives fra Hamar.
Lokalbankene har et landsdekkende filialnettverk med 200 kontorer. I tillegg kommer eiendomsmeglingsvirksomheten med omkring 70 kontorer. Selskapet hadde i 2013 en samlet kundemasse på over én million kunder.
Gjennom felles innkjøp og leveranse av tjenester i Eika oppnår alliansen stordriftsfordeler innenfor blant annet IT, betalingsformidling og andre banktjenester som virksomhetsstyring, kompetanseutvikling og distribusjon av finansielle produkter.